0

Hvorfor blir vi ikke gravide?

Det er noen som har lurt på hvorfor vi ikke kan bli gravide på egen hånd. Jeg tenkte derfor å skrive litt om hvorfor vi ble henvist til assistert befruktning, og hvorfor veien mot babydrømmen vår har vært så kronglete.

Det har seg nemlig slik at jeg og samboeren min på mange måter er i samme båt. Dessverre. Hos de fleste par som blir henviste til assistert befruktning ligger årsaken til barnløsheten hos enten den ene eller den andre. I 1/3 av tilfellene skyldes barnløsheten kvinnelige årsaker, 1/3 skyldes mannlige faktorer og i 1/3 av tilfellene finner man ikke noen tydelig årsak til barnløshet.

egg-sperm-couple-e1433460097285.jpgI vårt tilfelle skyldes det både kvinnelig og mannlig faktorer. Vi kvinner er fødte med et visst antall egg, omkring 1 million i tallet har jeg fått høre. Når man kommer i puberteten har vi allerede kvittet oss med godt over halvparten. Og når man kommer i overgangsalderen har man nærmest ingen egg igjen. For min del har det vist seg at jeg har et svært lavt antall egg i forhold til hva min alder skulle tilsi. Jeg har en lav eggreserve (AMH-verdi), som man så fint kaller det. Dette er noe du kan måle ved hjelp av en blodprøve på syklusdag 2 eller 3. Da måler man noe som kalles Anti-Müller Hormon. AMH-verdien sier noe om antall eggsekker som er igjen i eggstokkene, men den forteller ikke noe om kvaliteten på eggene. Men det er ofte en sammenheng mellom lav AMH og nedsatt eggkvalitet. Desto eldre man blir, og jo nærmere overgangsalderen man kommer, desto dårligere er også kvaliteten på eggene, fordi eggene begynner å bli gamle. Vanligvis måler man også FSH (follikkelstimulerende hormon), som har i oppgave å stimulere til vekst og utvikling av eggcellene (folliklene). Mener å huske at jeg har en FSH-verdi innenfor det som anses som normalt.

Jeg har en AMH-verdi på 4,8. Når AMH-verdien er mellom 3 og 60 sies man å være i fruktbar alder, og som dere ser er jeg rimelig langt nede på denne skalaen. Når man får en lavere AMH-verdi enn 3, nærmer overgangsalderen seg og man er ikke lenger fruktbar. Siden jeg fremdeles er så ung, tror legene at de få eggene jeg har, fortsatt er spreke og sterke egg. Det er alltid en fordel. Alder har utrolig mye å si i dette gamet her, har jeg forstått.

Tiden for når vi er best egnede for å få barn har ikke forandret seg fra da våre oldeforeldre var unge. Det er nemlig i slutten av tenårene at vi er i vår mest fruktbare alder. Det var sikkert derfor så mange havnet i «ulykka» i tenårene før i tiden… I vår moderne tid venter man gjerne med å få barn til man er ferdige med utdanning, mange velger å reise litt, oppleve verden, og kanskje finner man ikke den rette før man er i 30-åra heller. Det er blitt vanlig å vente med barn. Menkroppen vår er ikke lagd for å vente for lenge.

Jeg nevnte innledningsvis at jeg og min samboer på mange måter er i samme båt. Dere som har fulgt oss litt har sikkert fått med seg at vi ble henvist til assistert befruktning først og fremst pga. svært lav sædkvalitet. Men så har det vist seg at situasjonen med mine egg er minst like problematisk i denne prosessen. Nedsatt sædkvalitet kan være et resultat av både arv og miljø, og flere av legene har sagt, og jeg har i tillegg lest at sædkvaliteten i befolkningen generelt er synkende. Spesielt menn født på 80- og 90-tallet viser seg å ha nedsatt sædkvalitet. Andre ting som kan påvirke sædkvaliteten betraktelig er varme. Det er faktisk grunnen til at testiklene henger utenfor kroppen, fordi sædcellene har det best når temperaturen er omkring 34 grader. Riktig temperatur er derfor viktig for å optimalisere sædcelleproduksjonen, så enkle grep som å f.eks. ikke sitte for mye med bena i kryss eller bruke for trange bukser kan bidra til bedre kvalitet på sædcellene.

Når et guttebarn blir til, og mens han ligger i magen blir testiklene først lagd inne i bukhulen på babyen. I løpet av svangerskapet vil testiklene etterhvert starte vandringen fra magen og ned dit hvor de hører hjemme. Hos noen guttebarn kommer ikke den ene eller begge testiklene ned, de kan altså stoppe opp på veien. Dette kalles testikkelretensjon, og hvis testiklene ikke er kommet på plass i løpet av en viss tid må man operere for å få dem på riktig plass. Dette var tilfelle hos min samboer, og kan være en årsak til at han i dag har nedsatt sædkvalitet. Det er med andre ord viktig at slikt blir oppdaget så raskt som mulig.

Å sjekke sædkvaliteten er absolutt noe jeg tenker er lurt å gjøre, selv om man ikke nødvendigvis planlegger barn – det er en enkel sak og koster lite. Og man kan som nevnt gjøre helt enkelte grep i hverdagen som forbedrer sædkvaliteten om denne skulle være dårlig. Men det tar tid før disse tiltakene viser seg i selve sædcellene. De lever nemlig og vokser seg sterke i 72 dager i testiklene, før det igjen tar 20-30 dager for sædcellene å modnes. Så de tiltak som settes i gang i dag, kan vi først se i sædcellene som kommer om 3 måneder!

Disse faktorene har bidratt til at veien mot babydrømmen vår har blitt vanskeligere enn vi begge hadde sett for oss da vi startet denne prosessen. Men vi har fremdeles tro på at vi skal komme i mål – med både egne eggceller og sædceller. Alternativet ville ha vært enten egg- eller sæddonasjon, kanskje til og med en kombinasjon av begge deler, men akkurat nå fokuserer vi på det vi har å jobbe med.

-M♥

Reklamer
0

Søvnløse netter..

Jeg prøver så godt jeg kan å holde motet og humøret oppe. Være positiv. I skrivende stund er klokka 01:53, og jeg føler meg helt tom. Noen kvelder er det bare ekstra tungt. Hva om dette blir en reise fra null til null?

2

17 dager over tiden..

Siden sist innlegg har vi vært på konsultasjon hos to ulike private klinikker i Trondheim. Årsaken til at vi valgte å besøke begge klinikkene var egentlig at vi ville møte de som arbeidet der, og kjenne litt på følelsen av hvor vi følte oss best ivaretatt. Det er viktig for oss når vi skal i gang med vårt 4.forsøk. Vi ønsker tett og god oppfølging, vi ønsker at noen genuint bryr seg om oss og tar oss og problemene våre på alvor.

På konsultasjonene ble det tatt hormonprøver av min samboer – dette har aldri vært gjort tidligere, noe som er litt merkverdig. Kanskje skulle dette ha blitt gjort tidligere? Kanskje er det noe som kan forbedres ved hjelp av hormontabletter, vitaminer eller antioksidanter? Jeg kjenner at jeg blir irritert bare av tanken. Dette er visst vanlig rutine i en fertilitetsutredning, så hvorfor er det ikke blitt gjort tidligere…?

Det ble også tatt ultralyder av eggstokkene mine, og en bakterieprøve som jeg fortsatt venter svar på. Både eggstokker, egglederne og livmor såg helt fine ut, og de kunne telle mellom 8-10 follikler. De var positivt overrasket over at de kunne finne såpass mange, med tanke på den lave AMH-verdien min på 4,8.

I forkant av konsultasjonene skulle jeg også etter planen ta nye hormonprøver. Disse tas vanligvis på blødningsdag 2-3. Jeg ventet og ventet. 2 dager over tiden, litt mensmurringer, men ingen tegn til blødning. 5 dager over tiden, men ingen positiv test. 11 dager over tiden, og fremdeles ingen positiv test. Aldri før har den vært så forsinket. Et lite håp ble tent, selv om vi vet at sjansene for det er mikroskopiske, så tillot vi oss å håpe, tenk om vi hadde greid det på egenhånd? Men etter gjentatte negative tester skjønte vi at det trolig bare var kroppen min som spilte oss et puss. Dette fikk vi også bekreftet på ultralyd.

I dag, 17 dager over tiden meldte tante Rød sin ankomst. Bedre sent enn aldri. Trolig har jeg hatt forsinket eggløsning eller noe i den duren. Ikke vet jeg, og ikke finnes det noe konkret svar heller. Kanskje er det hormonene som har løpt litt løpsk etter forsøket i mars. Det tærer på kroppen dette prøverørs-sirkuset, det er i alle fall sikkert. Det tærer på psyken og, spesielt når vi tillater oss å håpe slik. Da tillater vi oss også å risikere å bli skuffet.

Nå venter vi bare på de nye prøvesvarene, som vi forhåpentligvis kan jobbe med og forbedre før vårt 4.forsøk tar til. Det blir trolig en litt annerledes vri på dette forsøket, det har både vi og klinikken vi har valgt tro på. Jeg skal komme tilbake til dette senere. Når vi skal i gang igjen er vi fremdeles usikre på – før vi hiver oss rundt skal vi i hvert fall forsøke å senke skuldrene litt og ta en velfortjent ferie. Og bare prøve å leve litt i nuet. Slappe av, lade opp, være tilstede. Så godt det lar seg gjøre.

4856c3fbcba2631f28bb3949040a6a88

-M♥

0

En liten oppdatering

I dag kunne jeg vært 30 uker på vei. Tenk det, jeg kunne ha vært i tredje trimester nå. Jeg kunne også vært i graviditets-uke 21. Eller 7 uker på vei. Men i stedet sitter vi her – riktignok 3 forsøk klokere, men fortsatt ikke i mål.

Nå er jeg blitt henvist til operasjon. Laparoskopi. Først og fremst skal de se etter endometriose-vev i bukhulen. Endometriose kan være årsak til sterke menstruasjonssmerter, og mange med endometriose har vansker med å bli gravide. I vårt tilfelle er derimot ikke dette grunnen til at vi ikke klarer å bli gravide, men jeg har vært og er veldig plaget med sterke smerter under menstruasjon. Derfor kan det være greit å få gjort noe med dette, hvis det er mulig. Vi vet jo ikke helt sikkert om det er endometriose jeg har – derfor kan det være greit og enten få det bekreftet eller avkreftet.

Det er en ventetid på 3 måneder på denne operasjonen. I ventetiden har vi planer om og blant annet ta nye hormonprøver, for å se om hormonverdiene mine er stabile eller om de forandrer seg raskt – de siste prøvene jeg tok var i mai 2017, altså for omtrent 1 år siden. Disse prøvene kan gi oss en indikasjon på hvor raskt jeg «mister» egg, og hvor travelt vi har det med å få barn. Hvis prøvene er forholdsvis stabile (håper det!), kan vi senke skuldrene litt.

Vi har også avtalt konsultasjon hos 2 private klinikker, for å høre hva de anbefaler oss og hvilken behandling de kan tilby oss om vi velger å gjøre vårt fjerde forsøk i privat regi. Vi har også hatt en samtale med lege på St.Olavs, som har forklart litt omkring prosessen videre og hvilken behandling de ser for seg er mest hensiktsmessig på neste forsøk. Vi er fortsatt usikre på om vi kommer til å benytte oss av privat klinikk eller om vi skal prøve enda et forsøk ved sykehuset – regner med vi blir noe klokere etter konsultasjonene. Vi må følge hjertet og velge det som føles mest riktig der og da. Koste hva det koste vil.

Det er jo ingen hemmelighet at det er dyrere ved private klinikker. Men så er det kanskje verdt de ekstra kronene. Tettere oppfølging, mer informasjon, bedre tilgjengelighet og tilrettelegging. Det er ting jeg har savnet ved våre tidligere forsøk. Å føle seg sett og hørt. Å bli tatt på alvor. Å få svar på det man lurer på. Å få tid til å prate om det vanskelige vi står i. Å få hjelp til å få orden på tankene og følelsene. Men det har sin pris. Prislappen ender nok på mellom 60 000 – 70 000 for ett forsøk i det private. Omkring 50 000 vil det koste oss om vi velger St. Olavs.

aa4c44cd6ccb41ccd5ec0c9b080c9edd (1)

Ellers tror jeg det er godt at vi får en liten pause frem til operasjonen. Det har jo tross alt gått slag i slag i hele høst, vinter og utover våren. Jeg har bestemt meg for å prøve å komme i gang med masteroppgaven min, og har valgt å ta meg en fri-sommer for å skrive. Jeg skal arbeide noen uker, men håper å få kommet skikkelig godt i gang med oppgaveskrivingen utover sommeren.

Det kan hende det blir litt stille på bloggen en stund fremover – men jeg oppdaterer så snart det er noe nytt å fortelle.

-M♥

0

JA til eggdonasjon

– For noen så betyr det å få barn alt, og da mener jeg vi som politikere må ha skikkelige gode grunner for å forby det, og det har vi ikke. Staten har i mange år stilt opp for menn med fertilitetsproblemer, mens til kvinner sier vi bare sorry. Jeg synes det er diskriminering.

Tina Bru, stortingsrepresentant (H)

Jeg kan ikke uttrykke med ord for hvor glad jeg ble da jeg hørte at et flertall i høyre sa ja til eggdonasjon i helgen. Det er på høy tid, og en seier for alle ufrivillig barnløse i Norge. I tillegg åpnes det også opp for å tilby assistert befruktning til enslige.

Debatten omkring å tillate eggdonasjon eller ikke har dreid seg mye om personlige verdier og etikk. Men det handler også om å ta i bruk de vitenskaplige og medisinske fremskrittene som finnes i det samfunnet og i den tiden vi lever i. Faglige argumenter har blitt godt blandet med personlige holdninger, og barnets rett til å kjenne sitt opphav har vært et av hovedargumentene mot å tillate eggdonasjon. Et argument jeg synes er vanskelig å forstå på mange måter. Det finnes jo svært mange barn og voksne i verden som ikke kjenner sitt biologiske opphav. Det være fordi de enten er adopterte, eller av andre årsaker ikke kjenner til en eller begge av sine biologiske foreldre. Jeg tror likevel at mange av disse lever svært gode liv! Jeg tenker at et forbud mot eggdonasjon i Norge ikke vil hindre norske kvinner i å oppsøke hjelp i andre land for å få oppfylt babydrømmen. Å kunne tilby denne behandlingen i Norge innenfor trygge og kontrollerte rammer er i mine øyne derfor utvilsomt et steg i riktig retning.

Jeg kjenner at jeg kunne ha skrevet i en evighet om denne debatten.. Det er så lett å la seg rive med. Et tilbud om eggdonasjon i Norge vil trolig ikke bli tilgjengelig før i 2020. Det blir spennende å følge med fremover på prosessen videre, for det er mye som fremdeles ikke er avklart i saken om eggdonasjon. I vårt tilfelle kan det bli aktuelt med eggdonasjon, men vi skal fortsette å prøve litt til med mine egne egg, selv om de er få i antallet og trolig ikke av beste kvalitet. Men om det en dag blir aktuelt, så er det i alle fall veldig godt og betryggende å vite at jeg kan få tilbud om dette i Norge.

-M♥