Snart i mål

Hei kjære trofaste følgere ♥

Månedene har gått og det har vært musestille fra meg på bloggfronten. Jeg har i grunnen hatt nok med meg selv, og har ikke helt visst hva jeg skulle skrive om. Nå er jeg kommet til uke 38, og har termin om nøyaktig 19 dager. Hvor sykt er ikke det? Det er fortsatt dager hvor jeg må klype meg i armen og det hele føles ut som en fjern drøm. Det var en tid hvor jeg var overbevist om at jeg aldri skulle komme hit. Men nå er vi faktisk her, og jeg ser enden i tunnellen. Den vi har strevd med å se lyset i i snart 4 år nå. Det kjennes godt å snart være i mål.

Svangerskapet har gått over all forventning. Jeg var en del kvalm og uvel frem til uke 16, men derifra har formen vært nokså god hele veien! Jeg kan absolutt ikke klage, selv om jeg i perioder har vært engstelig for om det skulle være noe galt. Jeg greide heldigvis å senke skuldrene litt mer når vi bikket 25-26 uker og man vet det er håp om babyen plutselig må ut i den store verden. Han har heldigvis greid å holde seg inne ♥ Du leste riktig – vi venter en liten gutt!

Gjennom svangerskapet har vi også hatt en sak pågående hos fylkesmannen i forbindelse med behandlingen vi fikk på sykehuset i februar, hvor overlegen på gynekologisk poliklinikk konstaterte MA og sendte med oss tabletter for å avslutte svangerskapet i uke 6. Saken er nå oversendt til Statens Helsetilsyn, og vi vet fortsatt ikke hva som vil skje videre. Opplevelsen vi hadde i starten på svangerskapet har helt klart satt sine spor, og gjort sitt til at jeg kanskje har vært ekstra redd og engstelig i fortsettelsen. Det er nok noe jeg alltid vil bære med meg, og huske som noe av det verste jeg har opplevd. Tenk om, hva hvis…. Det har blitt mange av de tankene de siste månedene. Heldigvis endte det hele godt – og snart sitter vi med den sårt etterlengtede lille spiren vår i armene.

Vi gleder oss sånn!!

-Mari ♥